tankefugls fuglebo
Petter Rønningen - 28 år og befinner seg akkurat nå i Tromsø. Fysikk, matematikk, krokodiller og øl. Har skutt opp raketter. Liker musikk og melankoli, liker ikke fiskepinner og rosiner. Ofte borte fra verdenen. Kan krølle seg sammen som et spørsmålstegn. Har prikk.
MSN: petter@web-amp.com, E-post: lgufeknat@gmail.com (litt baklengs).
White Bird
Uvirkelig, men fantastisk. Jeg må ut og reise igjen. Fort.
these thoughts of you
they are a gift
the smell of you
on the winds due shift
- Woven Hand, White Bird
|
Well I'm scared of ever being born again,
if it's in this form again.
Well I wanna know how, why, where and when, and then
I wanna see you be the bright night sky,
I wanna see you come back as the light.
- Devendra Banhart, Seahorse
|
Resonance
Noen ganger finnes den perfekte sangen.
Øretelefonene godt inntil, volumet smyger seg oppover. Føttene tråkker igjennom snøen, vinden blåser lett. Teksten bygger seg opp og gir mening, kresendoene begynner å rulle. Egenvektorene skaleres, gitar-riffene durer, resonansfrekvensen kryper nærmere, trommene og hjerterytmen.
|
Elaborate space travel plans
(Klikk for større versjon.)
Jeg har alt nøye planlagt.
|
No escape for me
Det er ikke mye. Det er alt.
Så smått det andre blir.
Hjerteformet.
Det er det 6. Lagrange-punktet.
I go ba-da ba-da ba-da ba-da! every time you're close to me
|
Infinity likewise is a verb
Så er det mørkt og jeg burde sove, men ikke en eneste del av kroppen min vil det. Faen. Ble liggende og høre på Motorpsycho's Plan #1 i repeat, men våknet til hver gang den stoppet.
Refleksbånd. Kaffekopp (tom). Blyant. Blyant. Skriveblokk. Fundamentals of Complex Analysis. Klokke. Viskelær. Nål. Markeringstusj. Creature of Havoc. En femhundrelapp (hva gjør den her?). Et par kronestykker. Hullmaskin.
Jeg må opp om to timer.
To infinity.
|
Slota Prow
It reads lame now written down,
it is frail now that it makes its sound,
of the past i have been living.
- Woven Hand
|
Ord.
|
Ord.
|
Det er jul!
... sånn bare til opplysning til de av dere som ikke har fulgt med nyhetsbildet den siste uken.
Ellers så skal jeg snart skrive om en hypotetisk livsform med en eksistens tilknyttet et tidsbilde perpendikulært på vårt, etter at jeg og min bror Matias hadde en lengre samtale om relaterte tema. Må bare lage ferdig noen illustrasjoner og strukturere det først. (Gleder meg allerede.)
Har også en idé hvordan illustrasjonen til diktet om det 6. Lagrange-punktet, som referert til i en tidligere post, skal se ut. Skisse på en post-it-lapp.
Denne posten er sterkt inspirert av Ida's procrastinator-T-skjorte.
|
Før universet!
Ja, jeg vet. Det er delte meninger om dette begrepet.
For det første er det et konsept mange klør seg i hodet over. Hva kom før universets skapelse? For det andre er det noe mange fysikere rynker på nesen over: Hvordan kan man si at det er noe før universet når tid-rommet krummer seg jo nærmere vi kommer Big Bang? Begrepet virker absurd.
Og jeg er enig i begge delene.
Jeg har en begrenset kjennskap til generell relativitet men her er hvordan jeg ser det (korriger meg om det er noe fundamentalt feil): Betrakter vi før som en negativ avstand målt i tidsdimensjonen så vil det ikke matematisk gi noen mening å spørre hva som kom før Big Bang, siden tidsdimensjonens eksistens er knyttet til universets eksistens.
(Det er fryktelig vanskelig å snakke om dette med et naturlig språk. Jeg har rett og slett ikke begrepene som skal til for å uttrykke dette med vanlige ord om jeg skal holde meg unna matematiske uttrykk, men jeg håper idéne kommer fram.)
Men så har vi kasualitet. Om vi tillater at begrepet før omfatter alle hendelser som fører til en gitt hendelse så gir dette uttrykket plutselig mening.
Betrakt én av Big Bang-teoriene: Pulserende univers. Universet skapes fra en singularitet, utvider seg, når et maksimum, og trekker seg sammen til en singularitet igjen. Etter dette starter det på nytt. Og nettopp her gir det mening å snakke om før. For selv om vi ikke kan bevege oss langs tidsaksen og komme oss utenfor det universet vi er i så er det likevel en konsekvens av at det forrige universet kollapset.
Og det er nettopp denne konsekvensen som i såfall må gi mening til før universet.
Begrepet i seg sier ikke om det var noe før eller ikke, men det setter uttrykket i en sammenheng som etter min mening er mer forenelig med både allmen og fysisk tolking av begrepet.
|
Rocket man
Ja, jeg har faktisk skutt opp en rakett. Hvor var jeg? I kontrolltårnet, Head of Operation og greier. Det er morsomt å faktisk være den som sier "This is launch control. We are resuming countdown at minus 40 minutes", selv om det er svette hender som krysser av sjekklistene etter hvert som de blir klarerte før selve oppskytingen.
Det gikk ikke uten problemer. Vi måtte ha to stopp i nedtellingen, både på grunn av problemer med vindmålingene og fordi sjekken av nyttelasten tok lengre tid enn forventet, men hey -- gjør det hele ekstra moro.
Raketten "Spaceduck", med en topp akselerasjon på nesten 100g og en maksfart på 1km/s, nådde en høyde av 9,5km i løpet av ca. 40 sekunder. Den brøt lydmuren før den forlot rampa.
Og det var en utrolig tøff lyd.
And i think it's gonna be a long long time...
|
Dead man, igjen
Mine bøker
Jeg har bokhyller. Jeg har skrivebord. Jeg har mange steder å fylle med bøker. Likevel har de en tendens til å trekke mot sengen min -- der nattbordet en gang stod er det en stor stabel med bøker og rundt puta ligger de jeg leste i før jeg sovnet i går kveld.
Det spenner seg fra Richard Dawkins' Selfish Gene, Francis. F. Chen's Plasma Physics And Controlled Fusion og Michael Rowan-Robinson's Cosmology til Iain M. Banks' Consider Phlebas, George R. R. Martin's Feast for Crows og Neil Gaiman's American Gods.
I mellom ligger flere utgaver av M og Tor Åge Bringsværd's geniale Jørgen Moes Vei Nr 13.
Det er ett eller annet fantastisk med det å omgi seg av bøker. Jeg klarer ikke å legge de tilbake -- jeg vil ha de innen rekkevidde til å bla opp i og lese det ene avsnittet jeg tenkte på akkurat der og da.
|
Dead man
" 'r you William Blake?"
"Yes I am.
Do you know my poetry?
Some are born to endless nights."
(Fantastisk film.)
|
Og pennen førte
"Jeg har funnet det 6. Lagrange-punktet.
Et ustabilit equilibrium
nesten midt i
litt opp til venstre."
|
Gimp som skrivepapir?
Jeg har brukt Photoshop og Gimp som skrivepapir for å regne oppgaver på i over et år nå. Det har blitt litt eksperimentering der jeg har kommet fram til at det som fungerer best er et 3000 x 3000 stort hvitt område (i piksler). Jeg skriver med musen, kan angre, viske ut og vandre så lang til siden jeg bare ønsker. A4-arkets begrensinger er en stor nedtur etter dette.
Eksempel (begynnelsen på oppgave 4-8 i Chen's Introduction to Plasma Physics and Controlled Fusion, skalert noe ned):
Eneste problemet er at jeg ønsker meg en enda større skjerm for enda mer skriveregnetegne-luksus.
|
I'm making a note here: HUGE SUCCESS!
Jeg må bare få si: Dette er fantastisk.
Om du bare spiller ett eneste dataspill, la det være Portal. Dette korte førstepersons puslespillet har en helt brilliant måte å fortelle sin historie på. Jeg kunne ikke la være å glise etter å ha rundet det.
... bortsett fra det tunge minnet av min akk så fortapte Weighted Companion Cube. Jeg skulle ha fortalt mer, men jeg vil ikke røpe noe og ødelegge opplevelsen for dere som ikke har spilt det enda.
|
It feels so good to feel again
They'll never catch you, there's no evidence nor proof;
avoidance is foolproof.
She'll never know just what she missed,
It feels so good to feel again
- Motorpsycho, Feel
Sommerfugler eller kanskje bendelormer i mager. I'm tripping.
|
The Go! Team
Hvorfor har jeg ikke hørt dette før? Sjekk The Go! Team's Bottle Rocket!
Åja, også har eksamen i morgen. En liten nevneverdig detalj.
|
Mea culpa
Av og til tar jeg meg i å savne deg. Litt. For når jeg tenker tilbake så er det ikke annet enn gode minner som er igjen. Så tenker jeg: Hvor er du? Hva gjør du nå? Hva tenker du på? Hvordan har du det?
Enn om jeg hadde vært litt smartere og litt ærligere? Kanskje utfallet ville vært annerledes? Kanskje jeg hadde gjort det litt lurere?
Jeg tror egentlig ikke det.
Men jeg tror og håper du har det bra.
|
The heart of the sunrise
love comes to you and you follow
lose one
on to the heart of the sunrise
sharp
distance
how can the wind?
with its arms all around me
- Yes
|
Universets bevissthet
Etter å ha lest både om og av Carl Sagan kommer jeg til det fantastiske sitatet
"We are a way for the Cosmos to know itself."
Carl Sagan
Dette er i mine øyne en helt fantastisk innsikt, og er noe lenge har vært enig i. Tanken slutter ikke å fascinere meg. VI er universets kollektive bevissthet! Universet er en levende skapning som tenker igjennom oss. Universet har formet oss som en naturlig konsekvens av alle hendelsene opp til nå.
Legger ikke dette et stort ansvar på oss alle, og gjør det ikke forskning og filosofi enda litt mer spennende?
|
Mt. Saint Michel+St. Michael's Mount
Jeg anbefaler å høre på denne melodien av Aphex Twin i allefall én gang, enten du har sansen for denne typen elektronika eller ikke. Et godt headset er helt obligatorisk.
Etter du har gjort det kan du svare meg; er det bare jeg som blir helt brutalt hypnotisert av de siste to minuttene?
(Og ikke juks! Hør den fra begynnelsen av.)
|
The cruel death of yet another snowman
  
Vi lar ikke sola ta knekken på dem her i strøket.
|
XKCD
Hyllest til XKCD, min nåværende favoritt-tegneserie. Den treffer meg. I tillegg: Knights of Cydonia er den beste musikkvideoen jeg har sett på lang tid!
|
Om å lure seg selv til det bedre
Jepp, jeg vet jeg er lat. Derfor har jeg gjort følgende: Pakket bort den stasjonære datamaskinen, flyttet litt om på rommet og laget meg leseplass på skrivebordet. Også har jeg kjøpt en ny og behagelig kontorstol.
Dette resulterer i flere ting:
- Jeg har et behagelig sted å sitte og lese!
- Datamaskinen er ubehagelig plassert, som gjør at det blir vanskelig for meg å gidde å spille eller sose.
- Jeg har et sted å henge opp papirlapper med spørsmål til meg selv.
- Gitaren er nå beleielig plassert til høyre for meg. (Problem: Stolen har armer -- kan hende jeg må foreta kirurgiske inngrep på stolen.)
- Jeg har nå plass til en hylle over skrivebordet, som allerede er befolket av bøker, penner, en kalkulator og notatblokker.
Nå trenger jeg bare å rydde i klesskapet ...
(HAHAHA!)
|
Belladonna & sjokoladekake
Anyway.
Jeg har funnet ut mye om universet siden sist jeg skrev her;
- Krumningen av universet er tilnærmet uavhengig av flukstettheten i en vilkårlig Gauss-flate!
- Ja, det er enkelte som jeg savner å studere med.
- Fiona Apple og jeg har hatt mye viktig å si i det året som forløp oss.
- I speak in riddles; og jeg kommer ikke til å forandre meg.
- Toccata og fuge i Dm er vanskelig å spille på en nylonstrengs-gitar.
Tyven tyven.
|
Adagio for strings
Så heldige vi er som får lov til å starte på nytt med livet hvert eneste år.
Litt på nytt i allefall?
|
Det vanskeligste spørsmålet i verden ...
- Hva ønsker du deg?
Hulk. Vanskelig! Men jeg skal forsøke;
Virker dette?
|
|
Bok.
Kryllisk.
Telefonsamtale.
Et smil, smeltet is.
Det er alle mine spor. Hvor er du?
|
The Fountain
Jeg vil se denne filmen! Fatter bare ikke hvorfor den ikke kommer på kinoene her før den 16. mars neste år.
Requiem for a Dream og Pi var to fantastiske filmer som grep meg hardt om hjerterota; håper Darren Arnofsky klarer det samme igjen.
In other news; Isaac Asimov's novellesamling Nightfall One er absolutt å anbefale. Novellene der gjør det jeg elsker med science fiction; de kaster meg ut i et helt annen virkelighet der jeg er nødt til å bruke fantasien på tvers av hvordan jeg ellers oppfatter verdenen. Det er mange oppgjør jeg må ta med meg selv i en slik fortelling.
The busy days of an answering machine:
- Beep.
- Yeah? Well, fuck you too.
|
Drawn with squiggly lines
WÆÆ!
Kan kjenne bendelormene krøller seg. Dødsbra dag.
|
Take this waltz
Tilfeldigheter før sengen fanger meg:
- Straks eksamener.
- Jo, jeg liker, men går det begge veier?
- EISCAT med baccalao.
- Kanskje det går begge veier.
- I morgen må jeg kjøpe is.
- Jeg er sjenert!
God natt.
|
The buzzing in my head
Alright.
Lettere inspirert av blant annet å sitte like ved sci-fi-hyllen på biblioteket spinner jeg tanker om tid som den fjerde dimensjonen, og hvordan bevegelse langs tidsaksen kan/ikke kan betraktes som annen bevegelse langs de tre andre spatielle aksene.
Av dette har jeg fått en idé, men jeg føler jeg mangler en del innen generell relativitet, kvantemekanikk og sterke/svake kjernekrefter for å forme den helt. Uansett, idéen kommer ut i fra disse spørsmålene:
- Om BigBang var starten på universet og de tre spatielle dimensjonene er i utvidelse, utvider også tiden seg og hvordan kan det betraktes og eventuelt visualiseres?
- Finnes det en kraft eller et kraftfelt som kun eller i størst grad virker langs tidsaksen? Kan dette forklare entropi og hvorfor vi erfarer at tiden bare beveger seg i én retning? Hvordan kan dette knyttes sammen med (eventuelle) tids-irreversible prosesser som oppstår med svake kjernekrefter? Hvilke størrelser opererer denne kraften på -- masse?
- Kan dette knyttes samme med at egentiden for et foton i bevegelse fra A til B er null uansett avstand tilbakelagt, i og med at fotonets hvilemasse er null?
Mjaff.
Andre tema som dukket opp i hodet i løpet av dagen inkluderer:
- World of Warcraft's utvidelsespakke -- skal jeg kjøpe den?
- Hvorfor henger jeg fast i fortiden?
- Hva er det som gjør Fiona Apple så fordømt sexy? (RAWR!)
|
(Slight repost.)
|
Resonans
Jeg savner frekvensen din.
(Realister og følelser, right?)
|
SHODAN
Det er lite som er så hypnotisk som å høre SHODAN snakke til deg med en oktav-varierende, stammende stemme.
Og det er skummelt.
"Lo-lo-lo-look at you hack-cker. A pathetic creature of meat and bone, panting and sweating as you ru-run through my corridors. How can you challenge a perfect immortal machine?"
|
Les Mondes Engloutis!
Could've moved mountains
Lately (and we're tangled) I dream about (in the shit) angels (of each other's) with molotovs (ruined affairs). Nightly (and half of us) they fist me (are faking) wrists like (the other half) tender trucks (is tired and scared).
|
Hunted by a freak
Zen of Sudoku
Jeg hadde faktisk aldri prøvd Sudoku før jeg fikk sjansen til å teste ut Zen of Sudoku før det ble lansert. Det er absolutt vanedannende og virkelig å anbefale for folk som liker å bryne hodet sitt eller liker puslespill.
Også ser det fint ut og har behagelig lyd.
|
I crossed my mind
ahead of us, just there
where the trees give way.
|
Eksamensvakum!
Ferdig! Men hva skal jeg gjøre nå?
|
En ny bokstav
"Hør her", sa jeg. Hun så opp fra boken. "Jeg har funnet en ny bokstav".
"Javel?" Lyden av et hevet øyenbryn avslørte hvor tydelig imponert hun var.
"Ja, se," Jeg snudde det nesten blanke arket halvveis rundt. "Den er nesten som en b, men med to streker på tvers, og en liten bøy øverst. En liten snert."
Lyden av et hevet øyenbryn fikk selskap; et vindpust fra et hode på skakke. "Okeei?" En lite stund med stillhet. Jeg pyntet litt på bokstaven. Ga den litt mer snert.
"Nyttig." Ikke et snev av ironi. "Oooog, hva skal du så bruke den bokstaven til?" Hun dro ofte på ordene når hun ikke var sarkastisk i det heletatt.
"Glad du spurte!", sa jeg entusiastisk. Det var tross alt en stor oppdagelse. "Du skjønner; nye bokstaver, som denne, trenger nye ord." Hun skulle til å åpne munnen for å si noe enda mindre sarkastisk, men munnen min beveget seg raskere: "Nye ord er ikke lett å finne. Vi må rett og slett finne nye ting som passer for ordene."
"Vi?" Hun kunne et triks: Heve begge øyenbrynene samtidig, bøye hodet litt framover og se litt opp på meg med et absolutt ikke tvilende blikk. Fortsatt tydelig imponert.
"Ja, eller jeg kan starte om du heller vil lese videre. Jeg forstår; eksamen er viktige saker."
Et "Takk" kom, ikke tørt i det heletatt. "Værsågod."
Hun så ned i papirene igjen. "Men!" sa jeg, kanskje litt for høyt. Det var tross alt i et bibliotek. "Men," fortsatte jeg litt stillere, "nye ting blir vanskelig å finne. Jeg tror det meste allerede har et ord. Derfor må vi reise langt for å finne de. Eller jeg da må reise langt, siden du leser. Det ville kanskje distrahere deg litt."
"You go, Sherlock".
"I intend to!" Så bøyde jeg tid-rom-manifoldet og åpnet et ormehull som ledet til en annen verden med mange nye ting. Nye ting for nye ord for nye bokstaver.
|
four tet
Notorious nocturnal
Jeg burde hatt katteøyne og et huletak å henge i om dagen.
Helt seriøst, om natten er mørk eller lys spiller ingen rolle: Den beste tiden på dagen er mellom ti om kvelden og seks om morgenen. Jeg får aldri gjort så mye på dagtid som i de timene om natten, være det seg tenking, skriving, lesing, jobbing eller tegning.
Og det er jo egentlig litt greit, bare en liten smule upraktisk når man skal på forelesninger tidlig om morgenen eller omgås mennesker som ikke er så våkne på natten.
På tide å tvinge seg i seng igjen nå. God natt!
|
Så ...
Litt pasta eller en liten skål tomatsuppe som kveldsmat? Jeg sliter med de virkelig store spørsmålene her!
|
Ho ho ho!
Sakset fra La platebransjen jage fildelere:
- Da ville vi slippe å gå veien om politi eller domstol, noe som ville gjort jobben vår betraktelig enklere, sier Tøndel.
Privatisering av rettssystemet?
|
Pete standing alone
Kristi romfartsdag!
Den dagen sniker seg alltid inn på meg. Jeg merker den ikke før det er for sent. Gjett om jeg ble forskrekket da biblioteksdøra var lukket, og vinduene var mørke.
Og i tradisjon tro har jeg heller ikke handlet inn middag, så matfatet må improviseres. Akk.
|
Tanngarde
Hvor er Nilrebo?
I en hvilken som helst matematikkbok kommer man over teoremer der det gjøres antalgelser på formen:
Assume that [påfølgende matematiske symboler, formler, krumspring, slutninger, konklusjoner og bevisførsel].
Greit nok. Som seg hør og bør i en lærebok i matematikk. Vi gjør antageler og trekker logiske konklusjoner ut i fra det vi har. Det skal nevnes at det er ikke den mest fargerike teksten i historien, selv om boken har røde diagrammer.
Plutselig kommer følgende setning dalende:
Suppose you are traveling in space near the planet Nilrebo, [påfølgende matematiske symboler, formler, krumspring, slutninger, konklusjoner og bevisførsel].
Videre er det en oppgave med følgende tekst på slutten av kapittelet:
The surface of Lake Erehwon can be represented by a region D in the xy-plane such that the lake's depth (in meters) at the point (x, y) is given by the expression 400 - 3x^2y^2. If your calculus instructor is in the water at the point (1, -2), in which direction should she swim so that the depth of increases most rapidly (i.e. so that she is most likely to drown)?
|
google tankefugl
Morsomt; de fleste treffene på tankefugl er relatert til ting jeg har gjort eller skrevet. Ikke før på side fire begynner ting som ikke har med meg å poppe opp: Det er også en CS-spiller og en kvinnelig bruker på VG som bruker samme alias.
Anonymitet? Who cares! Jeg har ingen å gjemme meg for.
|
Bíum bíum bambaló
Vini mínum vagga ég í ró,
En úti biður andlit á glugga.
Det er den fineste sangen jeg kjenner.
|
Bubbles in my mind
Jeg har begynt å skissere et spill; tegnet noen skisser og skrevet et par sider med design. Jeg skal ikke røpe for mye av konseptet enda, men det er av helt andre ambisjoner enn mine tidligere STORE prosjekter. Og en helt annen stil og genre.
Stikkord:
- Bobler og organismer i vann
- Cooperative puzzle solving.
- Persistent environment?
- Simplistisk, ikonografisk stil
- Flash, popcap, eller lignende
Ellers; jeg liker det når man ikke ser forskjell på natt og dag.
Tid for en kopp te og litt Mathematica.
|
Lone wolf, no cub
There's a dog trapped in my guitar!
Jeg så en el-gitar med forsterker til salgs på en oppslagstavle i dag. Jeg vil ha. Bare finne ut hvordan jeg skal prioritere pengeforbruket litt framover.
Jeg kan også lett slå meg til ro med en kassegitar med stålstrenger. Hm, må finne ut hva det koster meg.
|
Ymse
Yes er virkelig bra. Har festet seg til iPoden min.
Natural Selection 3.2 er godt på vei. 99% code complete. Har en utrolig god følelse av prosjektet nå.
Hurtigrute i dag. Borte til fredda'. (Egentlig lørdag, men hadde lyst til å si fredda'.)
Mesmerizing!
|
Aeon Flux
Merkverdig bra, merkverdig bizzart. Serien altså.
Hei! Velkommen tilbake fra India.
|
Schindleria praematurus
Long distance runaround
Long time waiting to feel the sound
I still remember the dream there
I still remember the time you said goodbye
|
Everything you do is a balloon
Huh?
Mmmffmmmfmmmf.
Mhrrrgh.
MHRHRHRHHRHRHGHGLGLL!
Ok, da er dét ute av systemet.
|
Men solformørkelser ...
... klarer jeg aldri å bli helt fascinert av. "Wohooo, månen kaster litt skygge."
Det er jo bare et resultat av at månen går rundt jorda, på lik linje med at små barn som løper rundt i stua på ett eller annet tidspunkt er nødt til å befinne seg forran TV-skjermen.
|
Start as you mean to go on
Da jeg var liten var det to ting jeg hadde for meg at jeg skulle bli: Astrofysiker (farmor var veldig stolt av akkurat dét) og spill-maker (det startet da jeg ble fascinert av brettspill -- O.C.Dahls i Namsos hadde en hylle med brettspill som jeg ofte siklet på). Det er kanskje litt romantisering av situasjonen jeg er i nå, men nå gjør jeg endelig det jeg sa jeg skulle.
Jeg startet utdanningen min rett fra videregående. Informatikk, for jeg kunne data. Første semester gikk så det suste. Andre semester likeså. Tredje semester kom smygende, fjerde semester var et stort gjesp.
I ettertid tror jeg at dette var en av mine største feil noen sinne - å tro at informatikk var faget for meg. Tegnene var mange, men i latskapens navn giddet jeg ikke bry meg så hardt. Jeg skulle uansett snart i arbeidslivet og bli rik og lykkelig.
Blah.
Jeg ble aldri ferdig med noen grad i informatikk. Isteden ble jeg hoppende fra arbeidsplass til arbeidsplass der programmering var nøkkelordet. Men det viste seg at det bare var så som så spennende, og når jeg ser tilbake var det få dager jeg likte hva jeg drev på med.
(Med unntak av to ting: Den kreative fasen og abstraksjonen i begynnelsen av produksjonen av Dmail, og å jobbe med de tre høyst intelligente menneskene som utfordrer deg hver eneste dag du er i samme kontor. Det var gode ting jeg er glad for å ha fått oppleve.)
Men så er det et faktum at jeg er lite sjarmert av teknologi, så lenge det ikke er en helt ny abstraksjon eller en helt ny idé. Jeg er ikke så engasjert i ingeniørkunsten bak datamaskiner og programmer - det blir raskt kjedelig. Den store grunnen til at jeg startet med datamaskiner i utgangspunktet var fordi jeg likte å spille, og ville lage dataspill selv. Det var derfor jeg lærte meg programmering, og det var derfor jeg brukte et utall timer på mine ymse spillprosjekter. Det sier seg selv at interessegrunnlaget er litt feil for kundeorientert og markedsorientert problemløsning.
Resultatet?
En Petter uten mål og mening, en Petter uten interesse for det han til daglig gjør. En Petter som mistrives med hverdagen, som har vanskeligheter for å stå opp av sengen, som har vanskeligheter med å se lyspunkter. Det gikk lang tid før jeg innså det selv, og jeg har ødelagt mye på grunn av det.
Men en dag skulle det forandre seg.
Det var en beslutning fattet i løpet av sekunder. Det var som om hele kroppen bare ristet med i enighet. I det øyeblikket av selvinnsikt snudde jeg opp ned på det som var igjen av livet mitt og de første stegene på reisen hit var tatt.
Nå, litt over to år etter, studerer jeg fysikk rettet mot universet (og jeg er med i utviklegruppen til spillet Natural Selection som en hobby ved siden av). Det er dette jeg skal drive med -- matematikk og fysikk. Jeg vet det er flere med-studenter som kommer til å rynke panna av dette, men likevel: Jeg oppriktig koser meg når jeg leser matematikkbøkene og oppdager nye svar og ikke minst nye spørsmål.
Jeg er virkelig glad og lykkelig. Endelig vet jeg hvor jeg vil, og jeg er på vei. (Og det var faenmeg på tide!)
"Education is not the filling of a pail, but the lighting of a fire." - William Butler Yeats
It's burning.
|
50 nanoseconds of fame
Wond'ring aloud
Wond'ring aloud --
how we feel today.
Last night sipped the sunset --
my hands in her hair.
We are our own saviours
as we start both our hearts beating life
into each other.
En dag med Aqualung.
|
Forbannede lenker
Tanker i en dusj
Vannet skrus på, finner den akkurat passe varmen, plask plask.
Det startet med hvordan jeg skal angripe (R3, x)-problemet mitt videre. Poenget er å vise at den er unik under de gitte kriteriene i vektor-rommet. Men, hvordan oppfører den seg i R4? Eller høyere? Vel, kryssproduktet er definert til å gi en vektor som ikke er en linjær kombinasjon av de to vektorene som krysset. Og i tre dimensjoner går det jo ganske greit -- resultatet må gå langs en line. Men i R4 har vi plutselig et helt plan som tilfredstiller kravene. Kanskje Jacobi-identiteten kan brukes til å si noe om hvordan den oppfører seg.
Litt av idéen er at kryssproduktet skal være den eneste i R3, mens den skal ikke eksistere i R4. Så hvis jeg klarer å se hvordan forskjellene utarter seg mellom de to forskjellige rommene så kan det gi verdifulle hint.
Men så kom en annen tanke: Jeg har så langt klart å skrive ut kryssproduktet med én basis. Men kan jeg vise at alle basiser i R3 er identiske? Hvis det finnes en linjær transformasjon fra basis A til basis B, vil ikke bilinjæriteten til kryssproduktet gi at alle basiser er ekvivalente?
Manifold kom så inn i tankene. Et manifold er et rom som lokalt ser ut som et euklidisk rom. For eksempel jordkloden -- her nært overflaten ser vi på verdenen som ganske flat. Vi går fra a til b i det vi ser på som rette linjer. Men zoomer vi ut så ser vi at kloden har helt andre geometriske egenskaper.
Så lenge vi holder oss nært overflaten kan vi alltid betrakte avstander som rette linjer, men om vi skal fly fra Oslo til New York så tar flyene en snarvei over Grønnland.
Det virker litt absurd å tenke på, helt til man måler opp på en globus og ser at det er kortere over Grønnland enn rett over Atlanterhavet.
Ok, litt varmere vann, kanskje.
Superstreng-teorien snakker om Calabi-Yau-rom på mikroskopisk nivå. Det er seks ekstra dimensjoner som er "krøllet sammen" så smått at vi ikke legger merke til det med de størrelsesordene vi jobber med til daglig. Så da er vel hele universet et slags motsatt manifold, der det lokalt (Planck-lengden og mindre) er mange dimensjoner, mens i makrokosmos (huset, byen, Norge, verden, Saturn, en håndfull stjerner) er tre/fire.
Men må det stoppe der?
Tenk om vi kan zoome enda mer ut. Kan det ikke da vise seg at de fire dimensjonene vi opplever til daglig ikke er tilstrekkelig? Kan det hende at dette også bare er lokalt, mens lengre ute må rommet betraktes som enda mindre (en eller to dimensjoner) eller kanskje enda større igjen?
Og må vi begrense oss til det endelige? Kan det hende at vi er en del av et manifold med uendelig antall dimensjoner, som varierer i størrelser og krumninger?
Jeg innser at jeg vasser langt ut i spørsmål som jeg ikke har i nærheten av nok matematisk kunnskap til å kunne besvare, men det får jeg la etterpåklokskapen ta seg av.
Nok en tanke: Möbius-stripen, som er et bånd der maurene kan krype på både innsiden og utsiden. Det ser flatt ut for mauren, men zoomer vi ut ser vi at det er absolutt ikke en flate -- altså et manifold.
La oss utvide konseptet til et Möbius-univers.
Tenk om universet er krummet på det viset at det finnes en "annen side". For eksempel, anta at det finnes en kvante-tilstand som kan orientere seg to veier. Vi kaller de to retningene den kan orientere seg Inn og Ut.
Så, en partikkel, vi kan kalle den Feluonen, kan bytte Inn og Ut vilkårlig. Akkurat som om en maur skal kunne "hoppe" fra innsiden til utsiden på Möbius-stripen. Swopp, så er den på den ene siden, swopp så er den på den andre.
Men det spiller ikke så stor rolle om maurene bare vandrer på stripen, for de er likevel alltid på den samme plasseringen. Men, tenk om dette Möbius-universet bare har Möbius-egenskapen lokalt, for eksempel rundt et sort hull. Det vil da bety at hvor som helst ellers i universet vil disse Feluonene som bytter Inn med Ut og motsatt dagen rundt og egentlig ikke merke noe av det. Men det øyeblikket de kommer inn i denne delen av universet der Inn og Ut faktisk er forskjellig, så vil de for hver bytting av Inn og Ut være to totalt forskjellige steder i universet.
Skylle ut shampo.
Det er ikke farlig om en partikkel med Inn når den kommer inn i denne sonen også har Inn når den beveger seg ut av den. Da er den i samme del av univers som den startet. Men om den går ut av denne sonen med Ut isteden, så vil den befinne seg kanskje på motsatt side av universet.
Ok, ikke så bra forklart, men jeg ser for meg det i hodet. Bør duge.
Men selv om universet ikke har denne egenskapen, så kan det oppføre seg merkelig likevel ved at manifoldet er krøllet forskjellig i forskjellige retninger.
 Eksempel, en smultring.
Overflaten til smultringen har selvsagt bare to dimensjoner, men la oss anta det er tre, fire, fem etc. Spiller ingen rolle.
Poenget med smultringen er (vel, den skal spises, men bortsett fra det) at du kan starte på den ene kanten, gå en viss avstand rett fram, og komme tilbake til der du startet.
Men hvis du går den samme avstanden en annen vei kommer du ikke tilbake til der du startet!
Om universet er slik kan det tenkes at det er steder vi aldri kan komme fram til ved å reise i rette linjer. Jeg mistenker at generell relativitet har noe med slik krumning av rommet å gjøre.
Også til slutt en idé til, enn om man kan gå x meter i én retning og komme til utgangspunktet, men om man snur og går den motsatte veien kommer man et helt annet sted ...? Alice in wonderland go home.
Så tørker man seg og lager seg en kopp kaffe.
|
Jeg mindre enn tre det abstrakte!
Matematikk man kan bruke til noe får jeg med en gang en EWWWWBORING-følelse av, mens det som er totalt abstrakt (nei-men god dag Hr. Bevisførsel!) er mye morsomere. Jeg klarte nesten ikke å legge meg for å sove i går kveld etter at jeg hadde kommet et stykke videre på å vise at kryssproduktet er den eneste ikke-trivielle Lie-algebraiske operatoren i rommet som produserer en vektor som ikke er linjært avhengig de to vektorene operatorene ble brukt på! (Phew.)
Ok, nerd.
|
Egen side
Kakefysikk
tankefugl says:
Da kan jeg velge mange flere typer mastere etterpå.
tankefugl says:
Teoretisk fysikk, romfysikk, partikkelfysikk, kakefysikk, kvantefysikk ...
idapida says:
hehe
idapida says:
kakefysikk
idapida says:
men du skal mastre?
tankefugl says:
Jau.
tankefugl says:
Bare ikke sikker på at det er romfysikk jeg vil ha, kanskje astro, teoretisk, kosmologisk eller partikkelsk.
idapida says:
kosmetikk?
idapida says:
wow
Fysikk er mer enn hva folk flest tror.
|
-> Faen. Nå har de senket -> takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye -> knebeskyttere.
INSPEKSJON. "Og her er alt bra, ser jeg," sa inspektøren. "Bord, stol og seng." (-> møbler). Han rugget på dem. "Forsvarlig boltet. Det er bra." Han hilste med hånden til luen og krabbet ut igjen. (Se også -> giftedag.)
(Av Tor Åge Bringsværd. Enkelte "noveller" er utrolig fornøyelige å lese: http://www.gyldendal.no/toraage/faen/. Vi liker Tor Åge.)
|
Anna & Zorro
Noen har skrevet over brannalarm-instruksen på denne leseplassen slik at den handler om Anna og hennes seksuelle drifter. Så har en annen sjel skrevet, litt på skrå med en sort penn, "BARNSLIG!" like ved siden av.
Dette ordet har en pen blå lang strek over seg, og ordet "Zorro!" står under.
|
Starmelt & moonlight
De virkelige ordene, de virkelige innleggene, er de som blir skrevet mellom et par øretelefoner ute i vinternatten.
|
Autumn Acid
Fem minutter i mitt hode rett før seng:
Hvem i all verden er repeate æt gee-meil dåt kom? Jeg tenkte øyeblikkelig på Tri Repetae, og stusset på hvem i all verden det kunne være. Måtte vri hodet mitt i søken etter Autechre-lyttere. Men det kan hende Autechre ikke har noe med saken å gjøre. Jeg får sende en e-post og spørre.
Jeg vet ikke om jeg skal fortsette med romfysikk eller pense inn på litt mer teoretisk matematikk og fysikk.
Du er så søt.
Min sånn passe kortsiktige framtid går på dette viset: Fysikk-lab, Nightmare Before Christmas, Bing&Bring, pizza, Motorpsycho tribute, Namsos, Tromsø.
Jeg har ikke noe å spise i morgen tidlig. Det blir nok en (helse)baguett på kantina.
Har jeg ikke lagt meg enda?
No,... you never do find out what's the deal with the Eleomosynator.
|
|
